Hovedhuset er et skipperhus med hvite vegger og smårutete vinduer. Den stokkebygde boligen ble bygd i 1750-årene, på en tid da vater og rette vinkler ikke sto i høysetet. Vinduer og dører er plassert ut fra "skipperskjønn"; ofte litt på skeive. Tak og bjelkehøyde kan variere, noe som er med på å gi huset dets individuelle særpreg.

Det skal ha vært to skipperbrødre som bygde huset. Da den ene giftet seg, ble huset for lite, og det ble bygd på med en ekstra del. Innvendig består det derfor i dag av to separate deler, forbundet med en midtgang. De de to delene har begge separate kjøkken, bad, stuer og soverom. Boligen egner seg altså godt til to hushold. Samlet areal primærrom er 224 m².

De to delene er innvendig forbundet med en midtgang, og har hver sin separate utgangsdør (to i den vestre delen). Over begge delene er det et stort, uinnredet loft med betydelig potensial. Under begge fløyene er det krypkjellere. I vestdelen er arealet på ca. halve grunnflaten, under østdelen noe mindre.

• Våningshuset er et «dobbelt» skipperhus Våningshuset er et «dobbelt» skipperhus
• Også i skjærgården kan det være full vinter Også i skjærgården kan det være full vinter
• Maleriet «Den gamle skipper» Maleriet «Den gamle skipper»
•  

Vestfløyen

I vest-delen fører en romslig og lys gang tvers gjennom huset. Denne delen har to stuer i første etasje og fire rom i andre etasje.

Kjøkkenet er stort og lettstelt, og på ca. 25 kvadratmeter. Det er varmekabler i golvet, godt med oppbevaringsplass og en hyggelig spiseplass foran en åpen peis. Bak peisen er det en stor, gammel bakerovn.

Baderommet har badekar og innredning fra ca. 1990. Det er varmekabler på badet og på det separate toalettet.

Spisestua har tapet med antikke mønstre og oppvarming fra en gammel Ulefoss vedovn. I dagligstua er to av bjelkeveggene dekket med tapet. Begge stuene har opprinnelige tregolv og bjelker i taket.

I andre etasje fører en romslig, tverrgående gang inn til fire rom med hvert sitt særpreg. To av rommene er innredet som arbeidsrom. De to andre er soverom, ett av dem har panelte vegger, det andre har åpent bjelkelag.

• En lys, gjennomgående gang leder inn til både kjøkken, bad, wc, to stuer En lys, gjennomgående gang leder inn til både kjøkken, bad, wc, to stuer
• Kjøkkenet er romslig og lettstelt Kjøkkenet er romslig og lettstelt
• Den lunende peisen skjuler en stor, gammel bakerovn på baksiden! Den lunende peisen skjuler en stor, gammel bakerovn på baksiden!
• Fra spisestua i vest-delen er dørene åpnet inn til øst-delen Fra spisestua i vest-delen er dørene åpnet inn til øst-delen
• Fra dagligstua ser man gjennom spisestua og inn til skipperstua i øst-delen Fra dagligstua ser man gjennom spisestua og inn til skipperstua i øst-delen
• Lys gang med bjelkevegger i andre etasje Lys gang med bjelkevegger i andre etasje
• Ett av soverommene, med sovesofa Ett av soverommene, med sovesofa
• Soverom som vender inn mot tunet Soverom som vender inn mot tunet
• Det er godt armslag for arbeid i de lyse arbeidsrommene Det er godt armslag for arbeid i de lyse arbeidsrommene
•  

Østfløyen

Fra entreen kommer man inn i en stue med opprinnelig malt brystpanel og en staselig vedovn fra Froland verk; en stue med fordums skipperhuspreg.

Fra stua er det inngang til et mindre kjøkken, med plass til en liten spisekrok. Badet er lite, men funksjonelt. Det er varmekabler i golvet på både kjøkken og bad.

I andre etasje åpner en gjennomgående gang inn til fire rom. Det største rommet har gammeldags tapet og vinduer på to vegger. De andre rommene har åpne bjelkevegger. Veggene i ett av rommene er spesielle: På 1700-tallet var det på mote å etterligne hollandske murhus, også innendørs. Dype hakk i bjelkene forteller om metoden for å få murpussen til å henge på.

• «Skipperstua» «Skipperstua»
• Baderommet har begrenset, men godt utnyttet plass Baderommet har begrenset, men godt utnyttet plass
• Morgenstemning i ett av soverommene mot øst Morgenstemning i ett av soverommene mot øst
• Rester av mur på høyre side forteller om perioden på 1700-tallet da det ikke var fint nok med bjelkevegger Rester av mur på høyre side forteller om perioden på 1700-tallet da det ikke var fint nok med bjelkevegger
• Gamle bjelker gir ro når kvelden faller på Gamle bjelker gir ro når kvelden faller på
• Det er godt armslag for arbeid i de lyse arbeidsrommene Det er godt armslag for arbeid i de lyse arbeidsrommene
•  

Låve

Låven er fra 1860-tallet. Låvekonstruksjonen inneholder en laftet tømmerkjerne, og rester av båser forteller om en fortid med dyrehold. I dag brukes rommet som verktøy- og arbeidsrom. Et stort rom, opprinnelig til høyet og åpent opp til takbjelkene, kan renoveres og brukes som trenings- eller møterom. Det er noe nedsig i takkonstruksjonen. Grunnflaten er ca. 62 m².

Bu på tunet

Bua på tunet er i gamle papirer oppført som snekkerbu, men brukes i dag til overnatting for gjester. Bua har god plass til to senger, bord og stoler, samt rikelig med skapplass. En solid konstruksjon i laftet tømmer og smårutete vinduer gjenskaper stemninga fra gamle dager. Grunnflaten er ca. 14 m².

Hønsehus

På en forhøyning bak låven står ei mindre bu, opprinnelig et hønsehus. Bua har nå fått delvis nye vegger og tak. Her kan det stadig holdes høner, men bua egner seg også godt til å nyte ettermiddagskaffen med fin utsikt og tilbaketrukket ro.  Grunnflaten er ca. 6 m².

• Låven og bua rammer inn tunet foran våningshuset Låven og bua rammer inn tunet foran våningshuset
• Hønsehuset ligger med fint rundskue på en forhøyning bak låven Hønsehuset ligger med fint rundskue på en forhøyning bak låven
•